Veierlands vakreste perle

I dag har mannen og jeg hatt sommerens største hageopplevelse på ei øy rett utenfor Sandefjord. Vi tok ferja fra Engø i Sandefjord til Tangen ( 10 min) på Veierland. Saltkråkan-følelsen slår i mot deg idet man entrer kaja hvor feriefolket og fastboende står og tar i mot besøkende.
Her står trillebårer oppstilt langs grusveien som folket bruker til å frakte ting og tang til hytter og hus, for her kjører man ikke bil. Her kan man sykle og gå rundt på øyas mange veier og kjenne på den ekte og nostalgiske følelsen av sommerlykke.
Etter ti minutters vandring sørover på øya åpenbarer det seg en fantastisk perle, en gammel gård, restaurert etter alle kunstens regler av ekteparet Veierland ( et målrettet , utholdende, handy og kreativt tospann) . Her har de lagt ned et iherdig arbeid i 25 år og resultatet er formidabelt!
Vi ble bare sååååå inspirert!
Skulle gjerne laget en egen reportasje om alt inne og ute, men det ville jo blitt en helt egen blogg, så jeg får nøye meg med å vise bilder av hus og hage. Vanligvis pleier jeg å kommentere bildene men denne gangen  lar jeg bildene tale for seg selv.

Slangeliknende druedyr

Det er slettes ikke lenge igjen før jeg kan spise druer til frokost i senga.
Drueplantene er jo nesten som ville og farlige slangeliknende dyr,
der de strekker og smyger seg oppover veggene,
klorer seg fast i alt og nå også prøver seg inn soveromsvinduet.
Det blir mange druer i år, og jammen tror jeg de blir godt modne i god tid før innhøstning i oktober.
Men først skal jeg spise noen rett fra senga

Denne blå drua  står på et hushjørne og strekker seg 6-7 meter til hver side.
Godsaken  er 6 år,  vi husker ikke hva den heter ( har mista lappen), men den er hardfør og snill.
 

;)

Sliten og vakker dør til drivhuset

I denne deilige sommervarmen kan vi ikke bare jobbe med drivhuset, men for all del, det går fremover.
Nå er det gravet og støpt til "Kina" og lecablokkene er på plass, så nå er det reisverket som skal til.
Gulvhøyden blir 30-40 cm høyere når vi får på isolasjon, subbus og støpeheller. Vi har borret to hull i den nederste lecaen slik at vi får tilgang til vann og strøm (viktig å huske).
Ellers har vi endelig funnet DØRA, anno 1908,  til drivhusdrømmen vår. Alt annet av vinduer er pusset ned så nå er det døra som står for tur. Noen av sidevinduene har til og med fått et første strøk med vindusmaling og står til tørk i garasjen før det skal pusses og males et strøk til. Har valgt en type sandfarge/linfarge som burde stå fint til huset.

Nøkkelen skal stå få stå i døra og invitere inn.
Et gammelt og slitt håndtak.... tenker på alle som har tatt i det,
vært på vei inn eller ut,
sint eller glad,
lykkelig eller trist.
 

Litt jobb gjenstår med skraping ( fæl lyd) og pussing,
men er overbevist om at det blir verdens fineste dør
når den blir ferdig.
Gardina fulgte med, blafra i vinden fra Modum til Sandefjord,
og her blir dens endereise også, for den skal vi liksom ikke ha :)

Støpne ligger langt under bakkenivå og det er bare tre lecahøyder som skal synes.
Det blir altså korsvinduer opp på lecaen, dør midt på den høye stanga, og
trevegger på to kortsider mot øst/nord.

Tenker det blir fint for "barselavdelinga" og flytte inn
i nytt drivhus neste vår.
Her er litt rester av "småbarna" som jeg
ikke har hjerte til å kaste.

Enkle, men flotte blomster i grønnsakshagen

Trodde jeg hadde kjøpt "vanlig" sukkererter med hvite blomster,
så jeg ble litt overrasket da disse viste seg.
I år må jeg stå på stige for å plukke
sukkererter :)
Plantene er over to meter!
 

I sommer har vi spist mengder med salat og ruccola, og vi klarer rett og slett ikke å spise
opp det vi har satt. Vi gir bort en del, men deler av ruccolaen har vi valgt å la gå i blomst
fordi vi synes den er så fin, nettopp fordi den er så enkel.
Har satt nye frø, så snart er det på'n igjen med salat til hver middag!

Sommer'n er putta i frysa

Ikke noe er så godt som en munnfull med sommer en kald vinterdag.
Føler meg så priviligert som kan sitte på verandaen og rense jordbær
mens sola varmer og steker. Denne deilige følelsen skal jeg ta frem
igjen når jeg legger en skje med rørte jordbær på vaflene en dag det
er isende  kaldt ute.
Nå ligger det liter på liter i fryseren!!
Det er tilfredsstillende å sanke og lage eget syltetøy!

Corona er gode bær til syltetøy!

Jeg har begynt på en ny bok ( Flink pike), men det er så mye bedre
å gjøre noe, få noe gjort, istedet for å lese.
 

Lykkelig med Lykkefunn

Vi var så fornøyde da vi satte denne rosa for 6 år siden, og den har vokst vannvittig hvert år. At den skulle bli så stor og frodig, strekke seg flere meter ut til sidene og opp på stueverandaen hadde vi ikke drømt om. Første året etter vi var ferdig å bygge huset  kjøpte vi altså denne rosen, døpte tomta til Lykkefunn ( for det var et lykkefunn at de fant denne tomta) og at jeg senere fikk laget meg en blogg med samme navn.
Nå dufter det lykke på hele tomta og vi er så takknemlige for alt det gode vi omgir oss med ( og hverandre, selvfølgelig).

Man skulle kanskje tro at dette er på bakkenivå, men dette er varandaen ut fra stua.
Etter seks år har den strekt seg opp langs kanten.
Jeg passer på å klippe den godt ned slik at den ikke blir helt vill.

Her er bildet tatt fra kjøkkenverandaen. Ett vakkert skue mot vest, og her kjenner vi duften godt
når vi spiser frokost! Herlig!!!!

Tenk at denne snille planta bare har en liten jordflekk å gro på.
Da jeg satte ned, fikk den ikke mer enn 50cmx50cm med jord rundt seg.
Resten av plassen( tomta ) er stort sett bare stein, pukk og sand etter sprenging.
Kanskje den rett og slett liker skrinn jord?
Den tenker "Hjelp, nå dør jeg, så nå skal jeg virkelig blomstre for siste gang"

Vi telte rundt om 40 knopper på hver klase.
Hver enkel er likevel helt spesiell!
Nå har den blomstret i 3 uker og fortsatt er det noen knopper her og der.
 

Kaskade av luftløk i etasjer på etasjer

For tre år siden fikk jeg en luftløk , Allium cepa var. proliferum,
 med meg hjem fra en venninne i Grimstad,
og den har virkelig formert seg siden.
Det er den artigste løken jeg kan tenke meg. Selve løken ( i jorda) formerer seg på vanlig vis,
stilken smaker som vårløk og løken som danner seg i luften og løken i jorda  er også spiselig.
Etter at den har dannet en løkgruppe i lufta fortsetter den å strekke ut nye små stilker
med nye løker og blomster.
I tillegg bukter og krøller den seg som en orm
og danner et kunstverk der den står i urtekassa.
 

Løkene blir etterhvert så tunge  at de bøyer  seg mot jorda og danner nye planter.
Jeg har hjulpet til noen steder, og ser at til neste år skal de få en egen kasse nede
ved drivhusplassen.

Ser ut som om den har eksplodert, ikke sant?

Da er drømmen om drivhus i gang!

I to år har vi drømt om hvordan drivhuset vårt skal se ut, hvor det skal ligge og hva vi skal bruke det til. Vi kjøpte 9 doble vinduer til 50 kroner stykk, hvor det ene er isolert og det andre er enkelt med et kryss. De enkle skal vi bruke langs sidene, mens de andre skal bli taket på drivhuset.
Tegninger og modellen laget vi for et år siden, så nå er det skikkelig moro og ta det første spadetaket.
Som dere ser blir det femkantet, hvorav to av veggen mot øst og nord blir i tre, da slipper vi innsyn og ikke minst har vi tenkt at vi skal ha en del hageredskaper i dette hjørnet.

Vi har gravd i tre dager for å kunne lage støp til veggene, og selve gulvarealet er også gravd ut  30 cm fordi vi skal isolere og legge støpeheller inne. Det skal være innlagt vann og strøm.
Tenkte jeg skulle legge ut bilder og vise utviklingen underveis.

I dag er det søndag og vi tar fri, men i morgen er mannen i gang med støpen ( håper vi  på) og jeg fortsetter å demontere vinduer som skal pusses og skrapes.

Snart klart for støpen.
Som dere ser, er det ett kvadrat på 3x3 med en liten trekant til venstre
som skal fungere som "bod" og skjerming fra veien. I venstre hjørnet skal vi ha en pipe,
for vi ønsker å kunne fyre opp i en gammel Jøtulovn med kokeplate på.
Ser for oss en varm kakaokopp med barnebarna
en kald vinterdag, eller kanskje en varm toddy med venner.
Vi bor på en ås med strenge reguleringer og kommer til å holde oss til
den stilen som allerede er her i området. Vi holder oss innenfor regelen om
at man kan bygge et uthus eller annet hvis det er mindre enn 15 kvadrat - vårt blir rundt 14 kvadrat.

Vinduene må demonteres, skrapes og pusses. Det blir den del behandlinger
for på utsiden skal de være gråmalt, mens de på  innsiden skal få et mer
slitent preg av hvitt og grått. Disse  skal igjen lakkes til slutt slik at de tåler
fuktigheten i drivhuset.



Slik ser de ut etter at jeg har pusset dem "gamle".

Gleder meg til jeg kan kikke inn gjennom vinduene i drivhuset og se det blomstre tidlig på våren.

Varme kvelder under pergolaen

Nå er det slik vi ønsker oss sommeren;
lange og varme kvelder ute hvor vi kan tenne lys
og kjenne på "ettervarmen" som sitter i fjellet når mørket faller å.

 

Vår nye grønnsakshage

Vi skrella bort den gamle mosekledde plenen og la på fiberduk og grus over hele
plassen foran huset. Pallekarmene ble kledd med byggepalst i sidene og beiset
med et strøk jernvitrol slik at de ble litt gamlere i "looken". 

Vi plantet reddiker, ruccola, plukksalat, persillerot, rødbeter, sukkererter og mais.
Kassa til maisen er litt lengere og hjemmelaga.
Å sitte her å skue utover kjøkkenhagen med vår skjønn Lykkefunn
i bakgrunn er en lykke i seg selv. Det dufter såååå godt i hagen nå om dagen.
Vi spiser forøvrig salat og reddiker så det tyter ut av ørene på både oss og gjester
som kommer på besøk. Nå er det tid for å så nye reddiker og ruccola.
 

Rødbeter er i grunn en veldig vakker plante med sine røde stilker og bladnerver.
Gleder oss til å lage Belgisk salat av disse til høsten (oppskrift blir lagt ut senere).

Maisen er nettopp hyppet og vokser som et uvær. Vi er
spent på arbeidet med pollineringen av disse... har lest  at det krever litt å få
befrukta alle blomstene (etterhvert maiskorn).
Vi tenkte at det kunne være fint med en rad av disse skjønne sivene selv om det ikke
blir stor avling, og ja, allerede nå har vi glede av høye mørkegrønne sivblad.
 

Det ble litt vel mye grønt så vi slo til med noen stauder i en kasse
som vi skal bruke i et nytt staudebed til høsten.