God tid i romjula

Deilig å ha ekstra god tid til å pusle med ting og tang.
Lyspærer gjort om til hengevaser, krumkaker med sjokoladekant,
 oppsatser med materialer hentet fra hagen og
kranser som pryder vegger og dører.
Dette er det deiligste i verden å holde på med, gir glede og ro.

God jul og godt nytt år!

Ønsker alle bloggvenner en god romjul
og et godt nytt år!
Jeg har store drømmer og forhåpninger for 2014
nå som vi kan starte våren tidligere
enn ellers i vårt drivhus.
Vårløkene er kommet fra Nederland
og vi håper på et fargesprakende flora
allerede i februar/mars.
 

Jul i drivhuset

Etter mange sene kvelder i adventstiden, rakk vi å få tak over hodet i drivhuset. Det mangler litt listverk, takpanel og murpuss, men ellers er det meste klart.
På lillejulaften sto jeg å lagde oppsatser og kranser i vårt nye drivhus - himmel og hav for en lykkefølelse.
Må jo bare legge ut noen skrytebilder av "Lykkehuset".



Velkommen inn!

 

 

 Romslig og stor arbeidsplass og likevel fikk vi plass til en  liten sittegruppe. 

 Lys fra Home & Cottage. Passer såå godt her.               Gamle ting blir hentet frem.

Min drømmedør ble jo flott,

og i dette hjørnet mot nordøst kan vi sitte helt usjenert og nyte stillhet og fred

mens vi skuer mot vest og ikke minst rett opp mot stjernehimmelen.

De flotte plansjene har jeg funnet i kjeller'n på skolen.

 

                                             Tranebær er fine å tre på ståltråd - holder lenge.

Rødbeter med ingefær og chilli

I år prøvde vi oss med rødbeter, og med godt hell. Fantastiske farger på blader og stilk, ingen skader på roten og
nydelige og saftige røtter. Noen ble kokt, noen bakt og resten fikk vi lagt på glass med fersk ingefær, rød chilli, mynte, fenikkelfrø og eddikkblanding.
Vi har allerede spist opp et par glass, men det er jo ekstra stas at vi kan ta frem egne rødbeter som vi alltid har til juleskinka på 1. juledags langfrokost med familien.
Dette gjør vi garantert igjen til neste år.

Travel høst!

Hver eneste time med fritid har gått til å bygge videre på drivhuset, og selv om det blir tidlig mørkt er det mye som kan gjøres. Min fantastiske mann tilpasser og ordner til så alt passer sammen med de brukte vinduene vi har spart på.
I helgen fikk vi på plass enda flere lister og treverk rundt vinduene, og når vi var så heldig med været fikk vi malt det meste også.
Nå mangler det bare deler av et tretak på husets ene side, så er alt tett.
Da skal det bli kjempegøy og fortsette  med isolasjon og maling av listverk på innsiden i varmen mens det fyker snøfiller på utsiden. Her skal vi få til et juleverksted med binding av kranser og andre julelageting i år!

Her ser dere drivhuset fra sørvest. Øverst på taket har mannen laget tre åpningsvinduer som vi senere skal ha automatisk åpnere på. Lecaen skal kles med fiberpuss til våren. Veldig fornøyd med fargen på huset som ble en type linfarge.

De fleste vinduene er gamle og brukte, men trekantvinduene måtte vi bestille slik at de passet inn.
Ellers ble jo døra (anno 1908) akkurat så fin som jeg hadde håpet på.
Her skal vi tilbringe mange timer med grønt og kos i fremtiden!

Høstens vakreste blomst

Vanligvis legger jeg ikke ut bilder av familien her, men den vakreste blomsten av de alle kom til verden på onsdag, og da må bare bestemora vise ho frem. Lykke, lykke og enda et lykkefunn:)

Ella Indiana

Solid arbeid tar tid

Da er vi kommet så langt at reisverket snart står klart. Vi har jo lagd oss noen utfordringer med femkantet  drivhus og gamle vinduer som skal tilpasses.
Vinduene er snart ferdig pusset og malt, mangler tre vinduer, men de skal vi kjøpe i morgen, så er det døra som trenger en omgang. I morgen skal lecaveggene på innsiden settes inn med fiberpuss slik at vi kan få lagt på isolasjon og gamle mursteiner på gulvet.
Selv om vi laget modell og tegnet drivhuset  på forhånd, dukker det stadig opp nye utfordringer, og det er jo gøy!
Min fantastiske tålmodige og hendige mann gjør en skikkelig flott jobb. Heldige meg som har han:)

Sett ovenfra kjøkkenveranda.

Det skal bli gøy å gå inn gjennom denne døråpningen når alt er på plass.

 

Sett fra grønnskashagen. Det blir flott utsikt mot byen!

Er det virkelig snart slutt?

Det har vært en en fantastisk sommer på alle måter og nå har jeg bare to dager ferie igjen før det braker til med jobb og hverdag igjen. I hagen jobber jeg iherdig for å holde planter og grønnsaker friske og fine, plukker og knipser av gamle blader og blomster, gjødsler og vanner, binder opp blomster, luker vekk ugrass, lager syltetøy og geleer av årets grøde, spiser grønnsaker fra egen hage..... men det begynner å krype en liten mismodig tanke om at det snart er slutt. Jeg finner meg ikke i at det om noen uker er slutt!!! Så tok jeg frem noen bilder fra i fjor da vi var i Gøteborg i begynnelsne av oktober, hvor vi blant annet vandret flere turer rundt  i Trädgårdsforeningens fantastiske park, og da ble jeg bevisst igjen om at hagens gleder kan vi ha helt ut i oktober, og da er det jo minst åtte uker igjen til det virkelig begynner å bli slutt.
Skal noen til Gøteborg må dere ta turen innom denne vidunderlige parken!

Fioler til kaker og kort

Det er fint å kunne spare på sommeren til vinteren.
Noe så enkelt som å presse og tørke små fioler eller andre blomster er for meg rene terapien.
Sitte og se på hver enkelt, dvele ved hver lille blomst og virkelig se at de faktisk er forskjellige selv om de ellers ser like ut.
Noen blir presset, mens andre får eggehvitte og sukker på før jeg tørker dem i ovnen.
Gleder meg over de enkle ting!

Sukkerblomster til kakene i vinter,
og tørkete fioler som kan limes på kort eller annet.
Det går fint an å bruke dekopage.
 

Klart disse må spares på.

På rekke og rad, klare for pressa.

Pollinering av mais

Da vi fikk ideen om å sette mais i år, tenkte vi først og fremst på at det ville være stilig med en lang rekke med maisplanter i forkant av grønnsakshagen. nærmest som en hekk. At de skulle bli så frodige, høye og ikke minst at de skulle få så mange blomster og begynnende maiskolber har blitt en bonus.
Vi leste at dersom man setter få planter ( ikke en hel åker) på rekke ville den kanskje få problemer med å pollinere seg selv fordi støvet ville kunne blåse ut på sidene og ikke ned på hunnblomstene, så vi har gått og rista plantene "rette" veien slik at de forhåpentligvis blir til store og fullverdige maiskolber.
Ikke visste vi at hannblomsten tronet på toppen og at hunnblomsten stakk ut fra sidene med disse morsomme duskene. Kanskje ikke så annerledes enn homo sapiens ;)

Den kvinnelige delen med duskehatt.
Litt innadvendt og forsiktig med hengende hår.
Skikkelig morsom dame.

Mannen brisker seg på toppen, og strekker seg ut og opp.
Men lite vet den om at det er dama lenger ned som vinner
den stille kampen om å bli størst.

På grunn av kassa kan det gi et synsbedrag av at de ikke er så store og høye,
men plantene er majestetiske 2 meter høye nå.
Det er minst to kolber på hver plante så det
skulle bli noe sånt som 40 kolber. Nesten selvplukk! ;)

Rips på glass og krukke

Etter mye om og men, surr og feil med vannmengde fikk jeg endelig lagt ripsgele som ble stiv nok til å kunne kalles gele.
Det er deilig å sitte på en krakk i sola og plukke rips i timesvis og vite at det kommer til å bli deilig rips på glass som kan tas frem til vinteren.
I dag rota jeg det noe skikkelig til da jeg skulle ha på vann, men fikk redda geleen med litt fruktpektin. Det morsomste med hele arbeidet er å lage stoffetiketter med bilde av ripsen.
Jeg tar bilde, kopierer det inn i Word, redigerer med ramme og setter inn skrift med Wordart. Husk å speilvende teksten! Kopierer så mange jeg skal ha på et ark og skriver ut på tekstilpapir ( da trenger du blekkskriver, og arkene kjøper jeg på Biltema)). Så er det bare å klippe ut noen stoffsirkler, stryke på bilde ( se anvisning på pakka), sikke langs kanten og feste med hyssing eller hamp.
Jeg synes det ble lekkert!





OPPSKRIFT

2 liter rips
1,5 dl vann
800 gram sukker til hver liter saft
saft av en halv sitron

Rips og vann kokes langsomt opp under lokk. Etterkokes ca 10 minutter til bærene har saftet seg.
Sil saften og mål opp saftmengden. Hell saften tilbake i kjelen, kok opp. Tilsett sukker og sitronsaft, rør om til sukkeret er oppløst.. La det koke ca 15 minutter, og skum av.
Hell geleen på rene, kokte glass. Lukk glassene godt!
Lykke til!

Veierlands vakreste perle

I dag har mannen og jeg hatt sommerens største hageopplevelse på ei øy rett utenfor Sandefjord. Vi tok ferja fra Engø i Sandefjord til Tangen ( 10 min) på Veierland. Saltkråkan-følelsen slår i mot deg idet man entrer kaja hvor feriefolket og fastboende står og tar i mot besøkende.
Her står trillebårer oppstilt langs grusveien som folket bruker til å frakte ting og tang til hytter og hus, for her kjører man ikke bil. Her kan man sykle og gå rundt på øyas mange veier og kjenne på den ekte og nostalgiske følelsen av sommerlykke.
Etter ti minutters vandring sørover på øya åpenbarer det seg en fantastisk perle, en gammel gård, restaurert etter alle kunstens regler av ekteparet Veierland ( et målrettet , utholdende, handy og kreativt tospann) . Her har de lagt ned et iherdig arbeid i 25 år og resultatet er formidabelt!
Vi ble bare sååååå inspirert!
Skulle gjerne laget en egen reportasje om alt inne og ute, men det ville jo blitt en helt egen blogg, så jeg får nøye meg med å vise bilder av hus og hage. Vanligvis pleier jeg å kommentere bildene men denne gangen  lar jeg bildene tale for seg selv.

Slangeliknende druedyr

Det er slettes ikke lenge igjen før jeg kan spise druer til frokost i senga.
Drueplantene er jo nesten som ville og farlige slangeliknende dyr,
der de strekker og smyger seg oppover veggene,
klorer seg fast i alt og nå også prøver seg inn soveromsvinduet.
Det blir mange druer i år, og jammen tror jeg de blir godt modne i god tid før innhøstning i oktober.
Men først skal jeg spise noen rett fra senga

Denne blå drua  står på et hushjørne og strekker seg 6-7 meter til hver side.
Godsaken  er 6 år,  vi husker ikke hva den heter ( har mista lappen), men den er hardfør og snill.
 

;)

Sliten og vakker dør til drivhuset

I denne deilige sommervarmen kan vi ikke bare jobbe med drivhuset, men for all del, det går fremover.
Nå er det gravet og støpt til "Kina" og lecablokkene er på plass, så nå er det reisverket som skal til.
Gulvhøyden blir 30-40 cm høyere når vi får på isolasjon, subbus og støpeheller. Vi har borret to hull i den nederste lecaen slik at vi får tilgang til vann og strøm (viktig å huske).
Ellers har vi endelig funnet DØRA, anno 1908,  til drivhusdrømmen vår. Alt annet av vinduer er pusset ned så nå er det døra som står for tur. Noen av sidevinduene har til og med fått et første strøk med vindusmaling og står til tørk i garasjen før det skal pusses og males et strøk til. Har valgt en type sandfarge/linfarge som burde stå fint til huset.

Nøkkelen skal stå få stå i døra og invitere inn.
Et gammelt og slitt håndtak.... tenker på alle som har tatt i det,
vært på vei inn eller ut,
sint eller glad,
lykkelig eller trist.
 

Litt jobb gjenstår med skraping ( fæl lyd) og pussing,
men er overbevist om at det blir verdens fineste dør
når den blir ferdig.
Gardina fulgte med, blafra i vinden fra Modum til Sandefjord,
og her blir dens endereise også, for den skal vi liksom ikke ha :)

Støpne ligger langt under bakkenivå og det er bare tre lecahøyder som skal synes.
Det blir altså korsvinduer opp på lecaen, dør midt på den høye stanga, og
trevegger på to kortsider mot øst/nord.

Tenker det blir fint for "barselavdelinga" og flytte inn
i nytt drivhus neste vår.
Her er litt rester av "småbarna" som jeg
ikke har hjerte til å kaste.