Lykkelig med Lykkefunn

Vi var så fornøyde da vi satte denne rosa for 6 år siden, og den har vokst vannvittig hvert år. At den skulle bli så stor og frodig, strekke seg flere meter ut til sidene og opp på stueverandaen hadde vi ikke drømt om. Første året etter vi var ferdig å bygge huset  kjøpte vi altså denne rosen, døpte tomta til Lykkefunn ( for det var et lykkefunn at de fant denne tomta) og at jeg senere fikk laget meg en blogg med samme navn.
Nå dufter det lykke på hele tomta og vi er så takknemlige for alt det gode vi omgir oss med ( og hverandre, selvfølgelig).

Man skulle kanskje tro at dette er på bakkenivå, men dette er varandaen ut fra stua.
Etter seks år har den strekt seg opp langs kanten.
Jeg passer på å klippe den godt ned slik at den ikke blir helt vill.

Her er bildet tatt fra kjøkkenverandaen. Ett vakkert skue mot vest, og her kjenner vi duften godt
når vi spiser frokost! Herlig!!!!

Tenk at denne snille planta bare har en liten jordflekk å gro på.
Da jeg satte ned, fikk den ikke mer enn 50cmx50cm med jord rundt seg.
Resten av plassen( tomta ) er stort sett bare stein, pukk og sand etter sprenging.
Kanskje den rett og slett liker skrinn jord?
Den tenker "Hjelp, nå dør jeg, så nå skal jeg virkelig blomstre for siste gang"

Vi telte rundt om 40 knopper på hver klase.
Hver enkel er likevel helt spesiell!
Nå har den blomstret i 3 uker og fortsatt er det noen knopper her og der.