Skjønnheten finnes i øye som ser.

Det har gått flere måneder siden vi tok i bruk drivhuset. Det er fortsatt en del småting som skal ordnes og justeres, blant annet litt listverk, maling og murpuss, men vi har fått sådd en haug med frø og det begynner å vokse og gro.

I det ene hjørnet har vi kosekroken hvor vi kan sitte å nyte stillheten, lyset og alt det som gror.
Det heter det at skjønnheten finnes i øye som ser, og her ser og nyter vi alt det vakre.



En salig blanding av egne sådde frø, stiklinger fra pelargonier og en bukett med hvitveis.

Vi har sådd 5 typer tomater, mini-auberginer, paprika og agurkplanter. Vi får altfor mange planter, så overskuddet har vi tenkt å gi bort til de som vil ha. Det er mange måter å lage navnskilt på, og vi fant ut at det enkleste med de ferdig priklete plantene, var en klessklype hvor vi skrev navnet på.
Moro, at det nesten ser ut som et gartneri;)

Agurkplantene har jo kommet seg volsomt de to siste ukene, og må stadig bindes opp, høyere og høyere. Snart skal de i enda større potter og stå på gulvet, og da skal vi binde de opp i snor mot taket.

Vakker fangarm på vei til å strekke seg ut. Nydelig hårete blad.
Jeg synes det er lekkert og fasinerende lenge før det er blomst og frukt.