Bananblomstens hjemland

Måtte bare ta meg en ny tur til
La Gomera og kjenne på varmen,
spise bananer og nyte solnedganger som denne.
I  mellomtiden følger jeg spent med
på hvordan det går med x- faktor!! 

X - faktor Blå

På vår ferie på La Gomera i fjor fikk jeg for første gang se blomsten
til den kanskje den mest kjente tropiske frukten vi har i Norge.
Ja, frukt er det strengt talt ikke, det er  jo i virkeligheten et bær!!
Jeg husker mine foreldre fortalte om den første gangen de så bananer.
I Sandefjord kom hvalfangerne hjem etter mange måneder på hvalfangst,
og en gang de kom hjem, hadde de med seg noen rare, lange og gule saker
ingen hadde sett før - bananer!!
Og så skulle det gå ganske mange år før barnebarnet skulle få se en bananblomst!
Jeg er et nysgjerrig menneske,
men har aldri tenkt på hvordan blomsten så ut.
Jeg ble i hvertfall himmelfallen begeistret over
denne fantastiske arkitektoniske formen med den blålilla fargen.
Et mesterverk!!

 

X-faktor Rød

Vårens første blomst som titter frem mens snøen enda ligger i skyggefulle områder i hagen.
Denne julerosen har blitt så kraftig i vekst og de vintergrønne bladene er flotte å bruke til dekorasjoner.
Selve blomstene står utrolig lenge og er flotte også å se på når de går over i grønt.
Denne planten står i en rabatt ved inngangspartiet, men gjemmer seg litt bort fordi den bukker 
der den hilser gjestene velkommen. Jeg ble nødt til å ta den under "haken" og holde den litt opp for å få tatt et bilde av den. Og se, den rødmer! Helt uten grunn!
Den er jo så vakker !
 

X-faktor Hvit

Denne vakre høstormedruen er en av mine favoritter i hagen.
Når det meste av sommerens duftende blomster har trukket seg tilbake
gjør denne lange, vakre og fantastisk duftende majestet sin entre.
Mine står i en lun vestvendt krok, rett under en kaskade av blå druer.
Den strekker sine slanke blomsterranker mot høstens kveldssol
og minner meg om at selv om det er sen høst, vil våren og sommerens duftende
søstre igjen ønske oss velkommen etter en lang og kald vinter.
Jeg kaller den "Hagens siste majestet"